Injeksjonsbehandling

Injeksjonsbehandling er et av mange tilbud, og kan i enkelt tilfeller være hensiktsmessig for enkelt problemstillinger. Først gjøres det en grundig klinisk undersøkelse, angående skadeforløp og symptombilde, samt tidligere behandlinger. Ultralyd diagnostikk utføres så for å finne rett vev/struktur som gir symptomer. Før man starter injeksjons behandling er det ønskelig at det er forsøkt konservativ behandling først så fremt klinikken tilsier at injeksjons behandling er første valg. Eksempler på dette er avlastning, sykemelding, tilpasset trening, manuell behandling som mobilisering, dry needling, tilpasninger for eksempel på arbeidsplassen, aktivitetsstyring eller ESWT(trykkbølge).

Alle injeksjoner er ultralydveiledet, dette for å sikre presis behandling. Forskning viser at selv erfarne injeksjonsterapeuter kun treffer rett sted med 50 % av sine injeksjoner dersom ultralyd ikke benyttes.

Mange får også injeksjoner på feil grunnlag. Dette kan være to av årsakene til at kortisoninjeksjoner har fått et dårlig rykte. Bruk av ultralyd ved injeksjoner fører i gjennomsnitt til at mindre medikamentdose benyttes sammenliknet med for eksempel systemisk tablettbehandling eller injeksjoner satt «blindet/anatomisk guidet».

Kortison

Mange forbinder kortison med negative bivirkninger og er redde for overforbruk, men kortison er i utgangspunktet kun en syntetisk variant av et hormon vi har i kroppen, nemlig kortisol. Kortisol skilles ut i binyrebarken, og er blant annet viktig ift stressreaksjonen, men påvirker også metabolisme, immunsystemet i hjertet og vekst. Kortison benyttes først og fremst pga sin antiinflammatoriske egenskap ved betennelse. Ved skade eller sykdom igangsetter immunforsvaret en rekke prosesser.

Når skaden er leget vil binyrene skille ut kortison for å dempe disse prosessene. Noen ganger kan kroppens reaksjon på en skade bli kraftigere enn nødvendig, og dette kan være uhensiktsmessig. Da vil behandling med kortison via injeksjon være en trygg og effektiv behandlingsmetode. Inngående kunnskap om virkning og bivirkninger er avgjørende for trygg bruk av kortison.

Kortison benyttes som et godt virkemiddel ved behandling av betennelse og plager fra slimposer, ledd og seneskjeder der inflammasjon er årsak til hevelse og smerte og ikke slitasje slik vi ofte ser ved senebetennelse. Gjennom kortisonens betennelseshemmende virkning, vil irritasjoner i ledd og slimposer betydelig reduseres, og derav smertedempes og normal funksjon vil re etableres.

Kortison benyttes som hovedregel kun i og omkring senevev dersom alle andre behandlingstiltak ikke har ført frem, eller når rehabiliteringen hemmes av store smerter og nedsatt funksjon. En dynamisk ultralydundersøkelse er viktig for å vurdere tilstanden til senevevet. Ved degenerativ senelidelser der kollagenet er preget av rupturer eller områder med svekket styrke benyttes kortison med forsiktighet og i et kontrollert regime ang belastning og aktivitet.

Kortison gir effektivt smertelette og dette kan føre til at pasienten overbelaster det skadede område. Dette kan gi ytterlig skade på senen og i verste fall føre til en større skade.

I akuttfasen etter en skade er det først og fremst immunforsvaret som jobber aktivt for å bygge opp igjen vevet. Bruk av kortison i denne perioden er svært uheldig selv om pasientene vil oppleve en raskere bedring som kan føre til for stor belastning før vevet er mottagelig for denne.

Kortison bør derfor fortrinnsvis benyttes i den mer kroniske fasen av en skade. En ”kronisk” skade oppstår dersom kroppens immunforsvar mislykkes i å reparere skaden. Dette kan være grunnet overbelastning.

Flere behandlingsmetoder er designet for å skape ny inflammasjon i vevet, og på den måten trigge immunforsvaret til å gjenoppbygge skadet vev. Eksempler på dette er ultralydveiledet dry needling, trykkbølgebehandling og sjokkbølgebehandling.

Etter en kortisoninjeksjon er det veldig viktig at pasienten avlaster og unngår overbelastning i perioden etter behandlingen for å gi vevet optimal tilhelings mulighet. Spesiell varsomhet må benyttes ved behandling av vektbærende sener, ledd og ligamenter/bånd. Når kortisonet er brutt ned kan opptrening igangsettes for å styrke skadet vev og unngå tilbakefall.

Denne rehabiliteringen er helt avgjørende for å oppnå varig effekt av injeksjonsbehandlingen. Opptrening etter seneskade kan være en treg og langvarig prosess. Pr i dag er det ingen dokumentasjon for behandling som dramatisk forkorter denne prosessen. Rehabilitering av en sene kan ta fra 3-12 mnd før man oppnår normal styrke og funksjon. Behandling som lover rask smertelindring gir som regel tilbakefall på et eller annet tidspunkt.

Bløtdelskalk kan oppstå i sener ifm skade. Kalsifisert senebetennelse er en tilstand forårsaket av kalsiumforekomster som bygger seg opp i en persons muskler eller sener. … Selv om denne tilstanden kan forekomme i andre deler av kroppen, er det vanligste området for bløtdelskalk i sener i skulderens sener.

Kalk kan skylles ut med en kanyle som sette inn klaken hvor man bruker en sprøyte med bedøvelse el saltvann for å pumpe ut klaken. I etter kant settes det en injeksjon med kortison i slimposen for å unngå en evt betennelse i denne.

Hyaluronsyre (HA) er et naturlig forekommende molekyl som finnes i bindevev og leddvæske, og som gir smøring og demping i et friskt og normalt ledd. Nyere studier viser at behandling med hyaluronsyre hos pasienter med artrose er en effektiv metode uten alvorlige bivirkninger. Injeksjon av hyaluronsyre har vist seg å være effektivt på både inflammasjon og smerte, det gjenoppretter smøring og støtdemping i leddet, forbedrer ledd funksjonen, opprettholder normal væskebalanse i leddet.

For mange kan dette gi bedre livskvalitet. Injeksjon med hyaluronsyre inneholder høye nivåer av konsentrert hyaluronsyre (HA) som etterligner effekten av naturlige HA. Injeksjonen gjenskaper nivået av HA i leddet som er naturlig redusert under utviklingen av artrose. Dersom du har artrose med store smerter i kne, hofte eller andre ledd og ingen annen behandling har hatt effekt, kan det være hensiktsmessig å forsøke behandling med HA.

Før man starter behandling med HA er det viktig med en klinsik undersøkelse hvor røntgen/MR og ultralyddiagnostikk kan gi indikasjon på om man er kandidat for behandling. Etter behandling er det anbefalt med trening for å få et optimalt resultat.

HA gis i form av en enkel injeksjon i leddet. Dersom det er mye synovitt(betennelse) i leddet gis det ofte også en dose med kortison for å dempe betennelsen. Behandlingen kan gjentas etter behov. Erfaringsmessig vil oppfølgende injeksjoner kunne gi ytterligere bedring. Erfaring er at selv pasienter med relativt mye slitasje har effekt av behandlingen i 4-6 mnd.

Praterikt plasma (PRP)

Behandling med PRP (platerikt plasma) er i realiteten injeksjonsbehandling med pasientens eget blod. I blodet finnes blodplater og i disse finnes en rekke proteiner som fungerer som veksthormoner for kroppens celler og vev. Når vi kutter oss i huden aktiveres blodplatene slik at immunforsvaret reparerer skaden. Det samme skjer når vi skader en sene eller et ligament i kroppen.

Vi vet at disse reparasjonsprosessene er avgjørende for at vevet skal kunne bygge seg opp igjen. Hos noen stagnerer denne fasen av ulike grunner og kroppen klarer ikke lengre å reparere seg selv. Dersom alle andre tiltak er forsøk for tilheling av en skade uten optimalt resultat kan PRP behandling være aktuelt å forsøke. Dette gjelder spesielt ved skader i vev som ikke gror av seg selv eller der skaden er såpass stor at sannsynligheten for normal tilheling er liten.

PRP kan benyttes ved akutte skader i for eksempel vev som har dårlig blodsirkulasjon som i festet for sener og ligamenter(leddbånd) for å korte ned et skadefravær ved en idrettsskade. Spesielt ved skader på senefester og ligamenter kan det være effektfullt, da disse strukturene har liten blodsirkulasjon.

Ved PRP behandling tappes det blod fra pasienten som deretter sentrifugeres igjennom en spesielt patentert sentrifugeringsmaskin. Dette resulterer i at en høyere konsentrasjon av blodplater samles og dette blir deretter injesert i det aktuelle området. På grunn av sentrifugeringen sikrer man at 80-90 % av blodplatene med de aktuelle veksthormonene sprøytes tilbake igjen i det skadde vevet og trigger immunforsvaret til å skape en ny helingsprosess med påfølgende gjenoppbygging av vevet.

Normalt sett settes det 3 injeksjoner med PRP i ledd, intervall på 7-10 dager mellom hver injeksjonen. På sener kan man sette en injeksjon og vente 3-4 uker før man vurderer ny injeksjon.

Det er forsket på PRP nå i en 10 års periode, og ny dokumentasjon viser god effekt ved senelidelser og leddplager. PRP kan ha positiv effekt ved artrosetilstander i kne og hofte. Erfaring er at pasienter med lett til moderat artrose kan ha god og langvarig effekt, mens de med uttalt artrose har mer varierende grad av effekt.

PRP kan også brukes som et alternativ til for eksempel kortison for senebetennelser.

All injeksjonsbehandling skjer i samråd mellom pasienten, med ortoped/fastlege og undertegnede.


Grafikk - NeckPainIcon 50x50Bestill injeksjonsbehandling:

Navn:

E-post:

Time*:

Injeksjonsbehandling

Din beskjed:

*Behandlingen utføres av Geir Vollstad.